Till Flugfiskemagasinets startsida Flugfiskemagasinet Rackelhanen Uppdaterad
2004-05-22
English version
 

Rusty Rat
med (nye) variasjoner

Text & foto: Erling Olsen

Rusty Rat, bundet av J C Arseneault

Denne Rusty Rat er bundet av J C Arseneault og velvillig utlånt av nå avdøde Rolf Enge som hadde korrespondanse med J C A.

 I et tungt, javnt sig renner elva glassklar, mørk og uutgrunnelig dyp igjennom det bølgende ravinelandskapet.

  Med tverstrømse kast legger jeg ut flua mot den andre bredden. I den bratte lia bakenfor kneiser en og annen storgran mellom tett løvskog, for det meste osp og older. Inne blant grønnsværet lyser enkelte bjørkestammer matt gråhvitt i all klorofyllen. Men leirgrunnen er ustabil, her har det gjennom tidene gått mange ras og flere store trær står fortsatt på nippet til å bikke over og ut i elvestrømmen. I den store hølen nedstrøms befinner et ukjent antall stammer og sprikende greiner seg etter bunnen. Navnet "Tackle Shop", som stedet har fått, gir klar beskjed hva som skjer om fisken tar seg dit.

  Det lave skydekket denne tidlig juli ettermiddagen, og duskregnet som prikker på elva, lager et slør som delvis visker ut de fra før nesten usynlige strømkanter.

  Men godt kjent med denne Nord-Trønderske elva, vet jeg av laksens standplasser. Også hvilken flue som kanskje er best egnet for slike forhold. March Brown og Muddlere kunne vært noe åtenke på, men se dem vil jeg spare til kvelden når det mørkner. I stedet dveler jeg litt ved en Jock Scott hårvinge og en Rusty Rat. Den sistnevnte bundet på enkel toer-krok er det til slutt som får krysse der ute i elva med den lett humusfargete teinten.

  Vegetasjonen er stedvis om mulig enda tettere fra den siden jeg fisker og det er brådypt. Med bare vannet så vidt skvalpende over vaderskoene, vinkler jeg ut med underhåndskast og når brukbart i. I hvert fall dekker jeg to tredeler av elva. Det er midt i juli, men det mørke vannspeilet og grønne skrenter alle vegne skaper sammen med det lave skylaget et dulgt lys. Bedre forhold til laksefisket får du ikke her i elva!

Laks fanget på Rusty Rat enkelkrok #2 og 10'6 stang.
Laks fanget på Rusty Rat enkelkrok #2 og 10'6 stang.

  Etter hvert hinket meg nedstrøms et titalls meter og kommet inn i den fine kasterytmen hvor den 10'6 lange enhåndsstanga ruller snøret utover så det holder alt i vel avstemte bukter uten synlig bruk av kraft.

  I det jeg skal ta inn foret nytt kast buler det til bak flua, og fisken følger helt inn i steinene før den vender uten å ta. Nytt forsøk, og mens det fortsatt er godt press på snøret, tar laksen midtstrøms. Det ble en flott kamp og jeg vant.

  Den gode følelsen satt fortsatt i da jeg om litt nådde ned til der elva smalner og grunner opp såpass at en skimter et par sandrygger. Selve strømfåra skifter side og blir mer markert. Godt innunder andre landet strammer det i lina og nok en fisk er kroket. Før kvelden har jeg tre vakre fisker på land. Alle på samme flua som nå viser tegn til slitasje. Den grønnskimrende påfuglesverdet i halen kan bare anes og den gullgule floss-silken er i oppløsning. Dagen før, på et annet vald, ga den samme flua meg to store lakser. Fem fisker på en Rusty Rat enkel krok nr. 2 må jeg si meg fornøyd med. Og flua pensjoneres.

  At et bestemt fluemønster, som gang på gang, år etter år, hver gang evner lure laksen til hugg og derfor blir en slags favoritt, er vel forståelig. At jeg synes fargene i flua stemmer godt overens med omgivelsene jeg bruker den i, og i tillegg kan skilte med en nokså spennende forhistorie, gir ekstra krydder til opplevelsen og fantasien.

  Det er nå gått 52 år siden Rusty'n for første gang så dagens lys. Tidspunkt, sted og hendelsen for begivenheten finnes særs godt dokumentert, ja såpass at selv enkelte størrelser innen laksefluer og fisket, og som lenge holdt seg til andre mer svevende, fantasifulle teorier om opphav og tidspunkt, har måtte bite i det sure eplet og til slutt innrømme; det var fluebinderen fra Atholville og New Brunswick J.C Arseneault, blant venner kalt Clovie, som er mannen bak lakseflua Rusty Rat.

  Mange kjente Nord Amerikanske fluebindere og fiskeskribenter har heldigvis vært klar over hvorledes det hele egentlig forholdt seg og gitt til beste sitt syn i fyllestgjørende artikler og utsagn og satt det hele i rett perspektiv. Blant disse Warren Duncan, som var en god venn og samtidig med Arseneault, og Sam H Day, som allerede i 1965 slår bom fast i bladet "The Atlantic Salmon journal, i artikkelen" "A Salute to Three Rat's" at det er Clovie som er opphavsmannen til Rusty Rat.

Rusty Rat variant bunden av Erling Olsen
Rusty Rat variant bunden av Erling Olsen

  Senere i 1995 har den ikke mindre kjente fiskeren Keith Fulsher ytterligere befestet historien i en artikkel han har kalt "Rats, Rats, Rats", også den utgitt i det før nevnte tidsskrift.

  Selv den verdensberømte fisker og forfatter J D Bates jr, som sikkert ikke hadde Arseneault på lista over gode venner, innså etter hvert fakta og hadde vel en plan om å gi sitt besyv om saken i boken han var i ferd med å lage. Bates døde før han ble ferdig. I stedet ble det hans datter Pamela Bates med hjelp av K Fulsher som fullførte nyutgivelsen av praktboken og klassikeren "Atlantic Salmon Flies and Fishing".

Rusty Rat variant bunden av Erling Olsen
Rusty Rat variant bunden av Erling Olsen

  I ærbødighet til Arseneault og hans flue Rusty Rat, så er det W Duncan og Sam H Day som hele tiden har hatt rett. Derimot er det meste uklart hva gjelder opphavet til de andre Rat-fluene, skriver Fulsher.

  Skulle noen fortsatt være i tvil, kan fortellingen om denne fluas tilblivelse leses i samlingene til det amerikanske fluefiskemuseet i Vermont. Der finnes det en to-binds dagbok ført i penn som bare bekrefter historien.

  Og slik gikk det til i følge Arseneault;

- Det var Joseph Pulitzer som hadde vært ute og fisket med en av mine Black Rats. Tilfeldig hadde jeg brukt en rustfarget floss som undertråd. Etter et par fisker var flua "well chewed up" og den rustfarga tråden stakk fram. Men Pulitzer fortsatte å bruke den og endte til slutt opp med en 41 punder på samme flua. Etterpå fikk jeg overlevert restene av Black Raten med beskjed om å lage eksakte kopier. Jeg måtte gjøre flere forsøk før han ble fornøyd. Pulitzer ga den øyeblikkelig navnet Rusty Rat.

- Siden den gang har jeg aldri forandret på det mønsteret, men beholdt det slik det ble bundet første gang. Som en hyllest til en sann sportsfisker!

  Historien forteller at dem, som tok turen innom Clovie i hans fluebinderverksted, fikk god anledning til å studere ryggen til Arseneault inntil han selv fant det for godt å ta den nyankomne i øyesyn. Med en brå bevegelse kunne han snu seg fra stikka og den besøkende hadde best i å framføre sitt ærend uten for mye snikksnakk. J D Bates jr var også innom, men for tomhendt på dør etter å ha blitt avkrevd betaling for fluer han ville hatt til sin private samling.

Rusty Rat variant bunden av Erling Olsen
Rusty Rat variant bunden av Erling Olsen

  Tross all dokumentasjon flommer fiskelitteraturen fortsatt over av andre mer eller mindre vel begrunna forklaringer. Jeg blir en smule betutta, når selv i dag "forståsegpåere" her hjemme på berget synes å ignorere ovennevnte fakta og i stedet velger hoste opp alskens eventyrfortellinger.

  Men det får være som det er. En ting er sikkert, og det er at Rusty Rat er blant de beste fluemønstre du kan bruke til laksefiske. Enten du fisker i Em, Lågen, Bjøra eller Altaelva. Jeg har litt problemer med å binde akkurat denne på når jeg står i de klareste klare vestlands- og nordlandselver, men tilbakemeldinger fra andre fiskere, som ikke har mine motforestillinger, forteller om suksess også der.

Rusty Rat variant med brun vinge
Rusty Rat variant med brun vinge

  Inspirert av min fiskevenn Stein, han binder sine Rusty med brun ganske lang vinge og med perlehønehackel, har også jeg gjort forsøk med slike. Spesielt i trøndelagselvene har disse fluene vært "killere" til smålaks og mellomlaks.

  Like før årets sesong fikk jeg tilsendt i posten nok en flott Rusty Rat-variant. Avsenderen var Petru Dima, Sverige. Petru har beholdt mye av fluas originale farger som basis, men likevel klart skape en veldig annerledes likevel levende og fiskelig form. Med flere store fisker både av laks og sjøørret i sine "hjemelver" har Petru bevist fluas fiskelighet. Den skal jeg selvsagt ha i flueboksen.

  For meg har Rusty'n fungert aller best når jeg holder meg sånn noenlunde til oppskriften. Slik jeg hade gjort med den nå pensjonerte flua med fem laks på samvittigheten. På dypt vann og sakteflytende høler foretrekker jeg varianten med speyhackel og vinge med hvittippet ekorn, eller aller helst en blanding av svarte og hvite hårfibre. Det gir flua akkurat nok profil. Ei flue for de store anledninger.

  Jeg fisker alltid mine Rusty Rat med flyteline eller et fettet intermediatesnøre. Og enkelkrok.

 

Bindebeskrivelser Rusty Rat original og varianter:

Rusty Rat original etter J C Arseneault

Rusty Rat, bundet av J C Arseneault

Tip: Oval sølvtinsel.
Hale: Noen få avklipte herl av påfugl.
Kropp: Todelt. Bakre halvdel gul floss, med to veiler av samme floss. Den bakre veilen festet midtveis på bakkroppen, den fremre i overgangen til framkroppen. Framkroppen surres med påfuglherl (ingen rib).
Vinge: Miks av sort og hvitt hår.
Hackle: Grizzle, kragebundet.
Hode: Sort.

 

Erling Olsens Rusty Spey-versjon

Erling Olsens Rusty Spey-versjon

Tråd: Rød. (Jeg bruker alltid hvit uvokset tråd på krokstammen f.eks Danvilles 6/0, som underlag for den gule flossilken.)
Krok: Mustad 36890/80500 bl.
Tag: Rund Veniard gull nr 20 et titalls tørn.
Hale: Sverdfra påfugl.
Kropp: Todelt, bakre gullgul ull el. flossilke. La overskytende bli veiling. Fremre noen strå påfuglherl spunnet med bindetråden. Fyldig.
Kroppshackle: Grå hegre i tre tørn over framkroppen. Legges etter rib og sikres med bindetråd. Venstre del av fjærstammen kan fjærnes om en ikke ønsker et for tett uttrykk.
Rib: Oval Veniard gull nr 15-16.
Vinge: Undervinge av to strå grønn Lureflash Twinkle. Overvinge; miks av sort og hvit ekorn (basarisk) eller whitetip ekorn mot krokbøy. Ikkefor lang og rel. sparsomt dresset.
Hackle: Grizzle høne, myke fibre kragebundet.
Hode: Klar lakk.

 

Petru Dima's Rusty Rat variant

Petru Dima's Rusty Rat variant

Bindtråd: Röd 6/0.
Krok: Salar 3 guld eller silver.
Stjärt: Påfågelsvärd.
Stjärthackel: Dun light hägersubstitut.
Rib: Ovalt guldtinsel.
Tag: Ovalt guldtinsel (kan uteslutas om man använder ljusa krokar).
Bakkropp: Guldgul i mörkare nyans flossilke. (Färgen kallas av vissa Rusty-Rat gul.)
Veiling: Flossilke samma som ovan, över bakkroppen.
Framkropp: Påfågellherl.
Kroppshackel: Dun light hägersubstitut över framkoppen
Fronthackel: Grizzle tupp, teal eller pärlhöna
Huvud: Bindtråd, klarlackad.

Og slik var hilsenen jeg fikk fra Petru Dima, Nyköping:

"Denna Rusty Rat variant har jag haft god lycka med både i Em, Mörrumsån och Orkla. Jag kallar den variant, eftersom den är en tolkning i färger och mönster och där jag tillämpar en annan bindteknik. Jag binder min Rusty Rat variant som jag börjar med stjärten, som består av 4-5 fibrer från påfågelns svärdsfjädrar. Sedan fäster jag in ett light dun hackel, vars fibrer skall nå ungefär en kroppslängd bakom kroken, och lindar det två varv. Därefter fäster jag in ett ovalt guldtinsel. Bakkroppens flossilke fäster jag vid mitten på kroppen och lindar det bakåt och sedan fram igen. Veilingen, som består av två flossilketrådar, skall nå bak över svärdsfibrerna och klipps av över stjärtens mitt. Nu fäster jag kroppshacklet, efter att först ha klippt bort fibrerna på den sidan av fjäderstammen som vid lindningen hamnar mot kroppen. Sedan fäster jag in 4-6 påfågelherl i grovändan, tvinnar dem runt bindtråden och lindar dem i täta varv, säkrar och klipper av överflödigt material. Därefter lindar jag fram kroppshacklet i tre eller fyra varv beroende på krokstorleken. Jag lindar allt kroppsmaterial samt hacklet moturs, därför att jag vill förstärka flugan genom att linda ribbingen medurs. Ribbingen lindas framåt i fem varv. Därefter fäster jag in fronthacklet och lindar det två varv. Avslutar med ett litet huvud, som lackas tre gånger.

Denna variant med halverat kroppshackel och hägersubstitut binder jag för starkare strömpartier i "normalt sommarvattenstånd". Men i större storlekar kan man ha kvar hela hacklet och får då en fluga för klart eller svagt färgat högvatten."

 

Text & foto: Erling Olsen ©

 

 

Till Flugfiske Magasinets startsida

Blue line

För att få den bästa upplevelsen av Magasinet gäller det att du har rätt inställningar.
Här är mina rekommenderade inställningar

Black line

Var vänlig och respektera lagen om upphovsmannarätten.  Kopiering eller annan mångfaldigande av innehållet helt eller delvis av denna och alla andra sidorna i "Flugfiskemagasinet Rackelhanen" är ej tillåtet.

Mats Sjöstrand 2017

Black line

Om du har några kommentarer eller frågor angående Magasinet så kontakta gärna mig.

Hälsningar
Webbmaster
Mats Sjöstrand

 

 

 

 

 

Annonsbar
Sponsorpolicy / Våra sponsorer: